Ukens bidrag er skrevet av Inger Marie Hass. Hun er arbeidssøkende og viser oss stillingsannonsene fra en søkers ståsted.
For å si det som det er: jeg er så lei! Jeg har gått skikkelig lei av å pløye meg igjennom den ene stillingsannonsen etter den andre de siste månedene. Skal man virkelig måtte kjede seg til døde i jakten på en ny jobb? Hvorfor er jeg til de grader utmattet og tom for energi etter å ha gått igjennom siste ladning stillingsannonser på markedet?
I starten tenkte jeg at det er noe med meg selv som er grunnleggende feil. ”Du er nok ikke vant med å lese stillingsannonser, Inger Marie. Du har ikke vendt deg til sjargongen, språket, ritualet eller hva det nå enn er. Du har nok ikke den kompetansen som faktisk etterspørres. Disse bedriftene er nok ute etter en helt annen type menneske enn det du er”.
Jeg har kommet frem til at det ikke er noe galt med meg. Jeg er en høyst oppegående voksen kvinne som helt frivillig har valgt å gå fra en spennende og godt betalt jobb, ganske enkelt fordi jeg ikke ønsker å pendle i den ustrekning jeg har gjort de senere årene. Jeg har massevis av energi og arbeidslyst, drøssevis med erfaring, stå på vilje, tør kaste meg ut i nye ting, blir trigget av utfordringer, er kunnskapssøkende, opptatt av ledelse og kontinuerlig forbedring, og best av alt: jeg ønsker å være i en engasjerende jobb i mange, mange år til. Jo lengre, jo bedre!
De fleste annonsene snakker ikke med meg. De treffer meg ingen steder og aller minst i hjertet.
Så hvor ligger feilen? Jo, de fleste annonsene snakker ikke med meg. De treffer meg ingen steder og aller minst i hjertet. Og de er så like! Så utrolig standardiserte! Har jeg lest en annonse så har jeg lest alle, samme hvilke type stilling som utlyses. I stedet for å sitte igjen med en oppglødet følelse av at ”Wow! Go for it!”, så er det motviljen og avmakten som råder. Annonsene er så upersonlige! De henvender seg ikke til meg som menneske. For det er det jeg er: et menneske av kjøtt og blod, med egne tanker, ideer og ønsker. Jeg trenger å bli motivert og trigget. Og jeg ønsker meg en bedrift hvor det jobber mennesker, ikke upersonlige roboter.
For å gi et bilde av hva som treffer meg som menneske, vil jeg vise til Aker Solutions’ radioannonse som går for tiden. De etterspør mennesker som vil være med på å bygge landet og som tror på at oppbyggingen av landet egentlig nettopp har startet. Det beste gjenstår. Den får meg til å rope et rungende ”JA” på alle spørsmål som stilles og jeg får lyst til å sette meg ned å tute da det mot slutten opplyses at det er ingeniører de skal ha tak i. Jeg er ikke ingeniør men likevel så til de grader klar til å bygge landet! Vet du hva? Det er nummeret før jeg går hen og skaffer meg en ingeniørutdannelse i en alder av 48!
Men stopp en halv: jeg er da fullt ut i stand til å bygge landet på andre måter, uten ingeniørbakgrunn. Bare trigg meg! Eller kanskje jeg selv skal gå ut å trigge min fremtidige arbeidsgiver?
De har bilder av egne ansatte i sitt miljø og elementer som de kjenner igjen i sin hverdag. De viser sin historie med stillingsannonsen! Dette vil ikke bare gi en merverdi til jobbsøkerne, men det gir også et godt bilde av firmaet generelt.
