Han bør ikke komme i nærheten av noe som har puls!

«………….. selv ikke en gullfisk bør svømme i hans farvann!»

Ukens blogginnlegg er skrevet av Tove M. Fjellvang Lie. Hun er partner i rekrutteringsselskapet Impact der hun har arbeidet siden 1999 med unntak av en treårsperiode midt på 90-tallet. Tove er Bachelor i International Business og Høyskolekandidat fra Økonomisk College og har grunnfag i Psykologi.

Har du en slik leder? Ønsker du deg vekk i fra en slik leder? Har du prøvd lenge nok å forandre en slik leder?

Som dyktig leder må du i bunn og grunn ville andre vel.

Mine beste fotballtrenere, viste meg i ung alder, solid lederskap – evnen til å gi feedback på godt og vondt når det enten gikk bra eller dårlig. Det var ikke vanskelig å ta de tilbakemeldingene – fordi de var konstruktive, tydelige – de ville meg vel. De løftet – gjorde meg god – også fordi det var best for laget. Slik løp jeg enda fortere, fikk enda bedre overblikk, ga enda flere målgivende pasninger og scora enda flere mål – slik rykket vi opp divisjoner! Slikt lederskap fant jeg heldigvis også i ung alder hos en håndfull dyktige lærere, og hos en av mine første arbeidsgivere.

Jeg fant også etter hvert det motsatte; de som ikke ville meg vel – de som elsket å ta meg i å gjøre feil. Der sluttet jeg fort!

Godt operativt lederskap har en enkel oppskrift. I bunn og grunn trenger man ikke 5 eller 7 års høyskole eller universitetsutdannelse for å forstå – selv om det kanskje hjelper. Det handler ikke om rakettforskning – det handler mer om de samme prinsipper som ved god barneoppdragelse.

Hvorfor feiler da så mange som driver en eller annen form for lederskap? Hvorfor mistrives så mange på jobb? Hvorfor skulle så mange helst være et helt annet sted enn der de er? Hvorfor befinner så mange seg på steder de ikke burde være? Svarene på dette vet vi er sammensatte.

Men det handler også om evnen til å ønske andre vel - det starter på toppen!

Neste gang du ansetter intern eller eksternt, ha dette i minne; Hvis du mistenker en mann, ansett ham ikke! Hvis du ansetter en mann, mistenk ham ikke!

Trigg meg!

Inger Marie HassUkens bidrag er skrevet av Inger Marie Hass. Hun er arbeidssøkende og viser oss stillingsannonsene fra en søkers ståsted.

For å si det som det er: jeg er så lei! Jeg har gått skikkelig lei av å pløye meg igjennom den ene stillingsannonsen etter den andre de siste månedene. Skal man virkelig måtte kjede seg til døde i jakten på en ny jobb? Hvorfor er jeg til de grader utmattet og tom for energi etter å ha gått igjennom siste ladning stillingsannonser på markedet?

I starten tenkte jeg at det er noe med meg selv som er grunnleggende feil. ”Du er nok ikke vant med å lese stillingsannonser, Inger Marie. Du har ikke vendt deg til sjargongen, språket, ritualet eller hva det nå enn er. Du har nok ikke den kompetansen som faktisk etterspørres. Disse bedriftene er nok ute etter en helt annen type menneske enn det du er”.

Jeg har kommet frem til at det ikke er noe galt med meg. Jeg er en høyst oppegående voksen kvinne som helt frivillig har valgt å gå fra en spennende og godt betalt jobb, ganske enkelt fordi jeg ikke ønsker å pendle i den ustrekning jeg har gjort de senere årene. Jeg har massevis av energi og arbeidslyst, drøssevis med erfaring, stå på vilje, tør kaste meg ut i nye ting, blir trigget av utfordringer, er kunnskapssøkende, opptatt av ledelse og kontinuerlig forbedring, og best av alt: jeg ønsker å være i en engasjerende jobb i mange, mange år til. Jo lengre, jo bedre!

De fleste annonsene snakker ikke med meg. De treffer meg ingen steder og aller minst i hjertet.

Så hvor ligger feilen? Jo, de fleste annonsene snakker ikke med meg. De treffer meg ingen steder og aller minst i hjertet. Og de er så like! Så utrolig standardiserte! Har jeg lest en annonse så har jeg lest alle, samme hvilke type stilling som utlyses. I stedet for å sitte igjen med en oppglødet følelse av at ”Wow! Go for it!”, så er det motviljen og avmakten som råder. Annonsene er så upersonlige! De henvender seg ikke til meg som menneske. For det er det jeg er: et menneske av kjøtt og blod, med egne tanker, ideer og ønsker. Jeg trenger å bli motivert og trigget. Og jeg ønsker meg en bedrift hvor det jobber mennesker, ikke upersonlige roboter.

For å gi et bilde av hva som treffer meg som menneske, vil jeg vise til Aker Solutions’ radioannonse som går for tiden. De etterspør mennesker som vil være med på å bygge landet og som tror på at oppbyggingen av landet egentlig nettopp har startet. Det beste gjenstår. Den får meg til å rope et rungende ”JA” på alle spørsmål som stilles og jeg får lyst til å sette meg ned å tute da det mot slutten opplyses at det er ingeniører de skal ha tak i. Jeg er ikke ingeniør men likevel så til de grader klar til å bygge landet! Vet du hva? Det er nummeret før jeg går hen og skaffer meg en ingeniørutdannelse i en alder av 48!

Men stopp en halv: jeg er da fullt ut i stand til å bygge landet på andre måter, uten ingeniørbakgrunn. Bare trigg meg! Eller kanskje jeg selv skal gå ut å trigge min fremtidige arbeidsgiver?