Bør vi bruke følelser som et virkemiddel i stillingsannonsene?

Det å bevege mottakeren med følelser er ikke noe nytt innen markedsføring. Vi ser det tydelig i merkevarebyggingen til en rekke aktører. Et godt eksempel er SAS sin tv-reklame: Vær der når det skjer. Men bruker vi følelser som et virkemiddel når vi søker etter nye mennesker?

Jeg er for tiden student ved siden av jobb og i norskfaget har vi jobbet mye med retorikk og de retoriske begrepene etos, patos og logos. Kort fortalt står etos for troverdighet og tillit, patos for følelser og logos for fakta og argumenter. Dette er de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos mottakerne.

Jeg har prøvd å vurdere bruken av disse virkemidlene i stillingsannonser generelt, ettersom dette er noe jeg jobber med daglig. Det jeg har oppdaget er at vi bruker mye etos og logos, men så tror jeg vi glemmer å bruke patos!

For å få tillit (etos) så forteller vi hvem vi er, gjerne med en ingresstekst som forteller noe om oss, vi viser vår logo og har en fast profil på annonsen som er gjenkjennelig. Noen har også med sine verdier og visjoner. Argumentene (logos) kommer gjerne i annonseteksten der vi forteller hva vi tilbyr og hvilke krav vi har til søkeren. Men hvor blir det av patos? Hvor kommer følelsene og engasjementet frem?

Vi må huske at stillingsannonsen skal selge – ikke nødvendigvis informere!

Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke på stillingsannonsen som et salg. Vi er nødt til å overbevise mottakerne om å gjøre en bevisst handling – nemlig søke jobb hos oss!  Det er en utfordrende oppgave i seg selv, men ved å bruke de retoriske virkemidlene – på rett måte – så tror jeg man er godt på vei.

Prøver dere å vekke følelser eller skape engasjement med deres annonser? Har dere noen positive eller negative erfaringer med dette, så del gjerne!

Vi elsker gode tekster!

Å jobbe hos MediaPlus gir oss muligheten til å jobbe med mange ulike kunder. Mange av disse har over tid blitt kjempeflinke til å skrive gode tekster i sine stillingsannonser – og vi blir like glade hver gang vi ser at det er gjort grep for å lykkes ennå bedre med annonseringen.

Vi ser at flere tar tekst seriøst og opplever at god tekst er god markedsføring. Fra vår gode samarbeidspartner, Arkitekst, har jeg sakset disse fem tipsene for bedre tekst:

  1. Hva skiller din virksomhet fra andre tilsvarende virksomheter, spiss annonsen med dette.
  2. Bruk relevante stikkord og virkemidler som har «stoppeffekt» og som søkere kan kjenne seg igjen i.
  3. Legg ikke for mye vekt på kravene til søkeren, men på argumenter som kan friste de beste kandidatene til å søke stillingen
  4. Henvend deg direkte til søkeren, bruk «du»
  5. Bruk konkret og aktivt språk, unngå klisjeer.

Skriv noe om hva dere tilbyr og hva som ligger i dette; har dere ett opplæringsprogram? Hva ligger egentlig i «utfordrende arbeidsoppgaver»? Skriv noe om det som gjør dere unike og attraktive på arbeidsmarkedet, og husk å være relevant. Teksten må skape interesse og få den riktige søkeren til å søke på stillingen, kanskje til og med den kandidaten som ikke var klar over at det hun/han hadde lyst på ny jobb.

Ta det litt tid på teksten neste gang, definer hvem søkeren er, og ikke fall for fristelsen «klippe og lime» fra forrige annonse. Ikke mål kvaliteten på annonsen i antall søkere, men i antall kvalifiserte søkere. Det er en vesentlig forskjell!

Vi gleder oss til å se din neste tekst! :-)

Bruk lokkeord til å treffe målgruppen

Vi blir aldri lei av å snakke om viktigheten av å finne målgruppen og snakke et språk de forstår og tiltrekkes av når man skal rekruttere. :)

I onsdagens utgave av Aftenposten Aften kan vi lese om hvordan Fylkesmannen i Oslo og Akershus har laget en strategi for å tiltrekke seg flere menn i barnehagestillinger. Artikkelen «Frister menn med lokkeord» er onsdagens hovedoppslag og vi møter Voksenkollen friluftsbarnehage hvor hele 60 prosent av de ansatte er menn.

Fylkeskommunen vurderer flere grep for å tiltrekke seg menn til disse jobbene og et av grepene er å skrive «daglig leder» i stedet for «styrer». Nye og attraktive stillingsbetegnelser er også et virkemiddel.

Vi prøver alltid å sette fokus på innholdet i annonsene og dette er et veldig godt eksempel på hvordan man jobber seg frem til ønsket målgruppe og setter seg ned og tilpasser annonsen til disse – som i dette tilfellet er menn.

Det er ikke til å legge skjul på at vi alle er forskjellige. Enten målgruppen baseres på alder, kjønn, utdannelse eller bosted, så bør man finne det riktige uttrykket og ordene for å snakke til nettopp de man ønsker å henvende seg til.

Alt for ofte bruker vi vårt eget språk og formidlingsuttrykk, noe som ofte kan bli feil når det er helt andre personer vi ønsker å nå. Selv er jeg 30 år og tiltrekkes av helt andre ting i arbeidslivet enn min far på 56 – selv om vi har samme bakgrunn og fagutdannelse.

Så våg å prøve! Det er mitt råd. Invester tid i forarbeidet av stillingsannonsen og dere vil oppdage at fortjenesten med å finne de riktige menneskene er stor! Annonseringen i seg selv kan ofte være en stor utgiftspost, så det lønner seg å ha et gjennomtenkt produkt når annonsen først står på trykk.

Lykke til! Kom gjerne med tips på andre som har lykkes med å rekrutteringen ved hjelp av god tekst eller andre virkemidler.