Bør vi bruke følelser som et virkemiddel i stillingsannonsene?

Det å bevege mottakeren med følelser er ikke noe nytt innen markedsføring. Vi ser det tydelig i merkevarebyggingen til en rekke aktører. Et godt eksempel er SAS sin tv-reklame: Vær der når det skjer. Men bruker vi følelser som et virkemiddel når vi søker etter nye mennesker?

Jeg er for tiden student ved siden av jobb og i norskfaget har vi jobbet mye med retorikk og de retoriske begrepene etos, patos og logos. Kort fortalt står etos for troverdighet og tillit, patos for følelser og logos for fakta og argumenter. Dette er de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos mottakerne.

Jeg har prøvd å vurdere bruken av disse virkemidlene i stillingsannonser generelt, ettersom dette er noe jeg jobber med daglig. Det jeg har oppdaget er at vi bruker mye etos og logos, men så tror jeg vi glemmer å bruke patos!

For å få tillit (etos) så forteller vi hvem vi er, gjerne med en ingresstekst som forteller noe om oss, vi viser vår logo og har en fast profil på annonsen som er gjenkjennelig. Noen har også med sine verdier og visjoner. Argumentene (logos) kommer gjerne i annonseteksten der vi forteller hva vi tilbyr og hvilke krav vi har til søkeren. Men hvor blir det av patos? Hvor kommer følelsene og engasjementet frem?

Vi må huske at stillingsannonsen skal selge – ikke nødvendigvis informere!

Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke på stillingsannonsen som et salg. Vi er nødt til å overbevise mottakerne om å gjøre en bevisst handling – nemlig søke jobb hos oss!  Det er en utfordrende oppgave i seg selv, men ved å bruke de retoriske virkemidlene – på rett måte – så tror jeg man er godt på vei.

Prøver dere å vekke følelser eller skape engasjement med deres annonser? Har dere noen positive eller negative erfaringer med dette, så del gjerne!

Bygg din merkevare!

Denne uken har jo vi hatt verdens øyne rettet mot vårt lille land, og tirsdag skjedde det også noe uventet i denne saken. Nemlig at en meddommer måtte trekke seg pga. en uttalelse lagt ut på Facebook 23. juli i fjor, altså dagen etter terrorangrepet.

Derfor har jeg lyst å skrive mer om det å bygge merkevare – både som arbeidsgiver og arbeidstaker.

Jeg skal ikke mene noe om hverken retten, inhabilitet eller dommere. Men vil belyse dette sett fra det å bygge merkevare som både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Sammen med andre eksempler er jo dette et «kron-eksempel» på hvordan man som privatperson ikke nødvendigvis er så privat.

Det er jo en kjent sak at proffe rekrutterere søker på sosiale medier og google om søkerne. Det er vel ulike prosdyrer på hvor mye innvirkning det har, men at det de finner påvirker beslutningen tror jeg er ganske klart. Man skaper seg et bilde av et menneske – og det kanskje før man i det hele tatt har møtt mennesket!

Man skulle jo tro at dette med å ikke være kritisk til det man legger ut på sosiale medier tilhører ungdommen. Men den gang ei! Jeg har selv venner på Facebook (godt voksne sådanne!) som legger villig ut at hele familien reiser på ferie, sterke meninger om ditt og datt, «krangler» i tråder og upassende partybilder!

Da klarer jeg ikke annet enn å tenke på: hva om disse en dag er i en jobbsøkersituasjon? Og ønsker å fremstå som seriøs, vel gjennomtenkt og et bidrag til den potensielle arbeidsgiveren? Og det man finner er upassende partybilder og «krangler»?

En annen side av dette er jo at man også er arbeidsgiver og arbeidstaker. La oss si at jeg som leder av MediaPlus legger ut sterke meninger om dette og hint, krangler og står på i sosiale medier. Hva gjør det med de som lurer på om de skal søke jobb hos meg? En ting er at MediaPlus fremstår seriøst på Facebook, men hvis jeg som leder ikke gjør det? Det gjør vel noe med merkevaren til MediaPlus det?

Hva er din mening eller erfaring?

Vi elsker gode tekster!

Å jobbe hos MediaPlus gir oss muligheten til å jobbe med mange ulike kunder. Mange av disse har over tid blitt kjempeflinke til å skrive gode tekster i sine stillingsannonser – og vi blir like glade hver gang vi ser at det er gjort grep for å lykkes ennå bedre med annonseringen.

Vi ser at flere tar tekst seriøst og opplever at god tekst er god markedsføring. Fra vår gode samarbeidspartner, Arkitekst, har jeg sakset disse fem tipsene for bedre tekst:

  1. Hva skiller din virksomhet fra andre tilsvarende virksomheter, spiss annonsen med dette.
  2. Bruk relevante stikkord og virkemidler som har «stoppeffekt» og som søkere kan kjenne seg igjen i.
  3. Legg ikke for mye vekt på kravene til søkeren, men på argumenter som kan friste de beste kandidatene til å søke stillingen
  4. Henvend deg direkte til søkeren, bruk «du»
  5. Bruk konkret og aktivt språk, unngå klisjeer.

Skriv noe om hva dere tilbyr og hva som ligger i dette; har dere ett opplæringsprogram? Hva ligger egentlig i «utfordrende arbeidsoppgaver»? Skriv noe om det som gjør dere unike og attraktive på arbeidsmarkedet, og husk å være relevant. Teksten må skape interesse og få den riktige søkeren til å søke på stillingen, kanskje til og med den kandidaten som ikke var klar over at det hun/han hadde lyst på ny jobb.

Ta det litt tid på teksten neste gang, definer hvem søkeren er, og ikke fall for fristelsen «klippe og lime» fra forrige annonse. Ikke mål kvaliteten på annonsen i antall søkere, men i antall kvalifiserte søkere. Det er en vesentlig forskjell!

Vi gleder oss til å se din neste tekst! :-)